onsdag 2. november 2016

Liten fremdrift, skynde seg sakte.

Aurora ble skadet da hun skulle ut å hente hesten på beitet. Hun husker ikke hva som skjedde. Hesten ble funnet med røket leietau, hoppende og bitende etter en hjortelus. 



Aurora var så fortumlet og borte at det ble ringt til ambulanse, de ringte igjen til luftambulansen. Leiebilen møtte ambulansen på veien, og tok avgjørelsen om at det holdt med bil. Leiebilen kjørte foran og banet vei. 

Det hele var som hentet ut fra akutten. 

Klærne ble klippet, og CT ble tatt. Ingen synlige skader. 

Nå 6 uker etter er jenta fortsatt ute av drift. Forferdelig hodepine, svimmelhet og følsom for ytre stimuli. 

Vi er optimistiske, men det tar tid. Aurora er supermotivert og vil opp på hesteryggen snart. 

Hestene holdes i gang, mens hun hviler. 

Hennes første konkurranshest, shetlandsponnien Sofus, er tilbake på tunet. Han sprer glede bare ved å være seg. Den strie, ponnien, som både har blitt disket, og slått mange har lagt grunnlaget for en rytter som ikke har fått ting "gratis". 



En godtlandsruss, en shetlandsponni og en kaldblods var hestene Aurora samlet erfaring med før hun fikk Snappy. Sofus var med på cutting-clinik, og hun konkurrerte med begge ponniene. Hun var underveis heldig og fikk låne flere  quartere som hun konkurrerte med og som regel også fikk plassering med. 



Her ser vi: Cookie, Mimi, Krumme, Frøkna og Dixie 



Youth world cup baserer seg jo på lån av hester. En av de viktigste egenskapene her er evnen til å tilpasse seg nye hester. 
Aurora har vært heldig og fått låne hester, samt at hun har hatt tilgang til flere på eget tun. Hun lærte seg å ri på hester som ikke har vært vidre "gode" i western. 

En relativ bred hesteerfaring til 12 år å være. 

Den erfaringen skal fortsette å øke. Nå må hun bare bli frisk. Veien vidre er målet om å bli tatt ut på Norges lag til Youth world cup 2018. 

Vi benytter muligheten til noen trivelige tilbakeblikk. 

Snappy 


Sofus 

No need for words. ❤️ 


søndag 25. september 2016

Ny hest nye muligheter.

Underveis i Youth world cup kjente Aurora at det var DETTE hun ville gjøre. Snappy begynner å dra på årene, og selv om han kan ha mange gode år igjen, så er det ikke til å stikke under en stol at han har kostet sine kroner i tanntrekking og hovstell det siste året. 

I hestejakten forhørte jeg meg med de jeg kjenner både i Sverige, Danmark og Norge. Vi var ute etter en vallak, ikke for gammel og ikke alt for dyr. 

Nedover i Europa er det et hav av hester, men da skal man også ta med det i beregningen at man må nedover. Det koster tid og penger. 

Valget falt på en sjokoladebrun vallak i Sverige. Chip of pleasure. 


En grønn hest, som må trenes opp. På den tiden det tar å få han startklar håper vi Snappy kan holde koken. Erfaringene som kommer ved å trene opp en hest er verdifulle å ta med seg videre. Det blir spennende å se hvordan dette "teamet" blir 🐴❤️🐴

lørdag 2. juli 2016

Så var VM over.



2 sølv to forskjellige klasser. Nye venner og nye erfaringer. Å delta på youth world cup med verden beste ungdommer er helt rått. Mange fnyser litt hjemme når Aurora kommer hjem med et hav av rosetter. Det SER jo veldig enkelt ut. Da er de ENDA mer gøy og konkurrere i verdenstoppen og plassere seg her også. Her er det alt fra 13-39 i klassene. Får du 11 i en klasse med 39 er det veldig bra. Du er praktisk talt nummer 11 i verden. . Smil. 💪🏻👏🏼😉

For Auroras del, så ble hun sulten på mer og håper bare at det er mulig å få kjøpt seg en ny hest. Vi får se. Planleggingen til neste youth world cup er vist allerede i gang. Håper noen tar seg tid til å høre på våre erfaringer. 

Takk til alle sponsorer, venner og familie som stiller opp så dette er gjenomførbart. Det hadde ikke gått uten deres støtte. 

2 sølv til Norge. Så blir spørsmålet, fortsetter veien til neste western-VM? 



fredag 1. juli 2016

Ranch riding!



Konkurransedagen startet tidlig. Aurora skulle starte siste klasse, og brukte dagen fra kl 06.00 til å longere hester og bistå sine lagvenninner. Hesten hun skulle ri, skulle delta i alle de andre klassene, 5 i tallet, før Aurora skulle ri. Hun hadde heller ikke ridd han på to dager. 
Hadde ikke de største forventningene. I 17-tiden var hun sliten, fått vondt i hodet og hesten hadde vært ute av boksen og i gang siden 08.00. DET sier jo også litt om rasen. Da klassen før var ferdig jogget vi rundt for å følge hesten i stallen. 
Det var viktig å la han få komme 2 minutter på boksen. Noen krav kan man vel stille 😉. Hesten fikk komme inn, fikk av hodelaget og tisse..... akkurat DET  som var planen. 

Han hadde gått horsemanship før, noe som er en BLING klasse, og måtte bytte utstyr til ranch riding. En litt mer "støvete" klasse. Ikke BLING, hverken på hest eller rytter. 

Aurora var start nummer 18 av 26. 

Hun red rent og pent. Ingen feil, safet. 
Jeg håpet hun var blandt topp 10 og hun ble ropt inn til premieutdeling. Hurra! Er du blandt topp ti får du medalje. Hun hadde blandt annet konkurrert mot hun vi kjøpte Snappy av. En veldig dyktig jente, flere år eldre fra Belgia. De telte ned, og ned, og da hun ikke ble nummer 4 sto jubelen i taket. Enda en palleplass. Så ble det jammen meg et sølv til. 73 flotte poeng i ranch riding i youth world cup. 

12 år, 2 sølvmedaljer i to tøffe, kule klasser. 

Det er bare å ta av seg cowboyhatten og gratulere. 


tirsdag 28. juni 2016

Treningsdager.

På youth world cup dreier det seg mest om ridning, læring og sosialtsamvær på tvers av landene. Det er cliniker hver dag, der deltakerne får hjelp og tips av dommerene. Det er oppsatte tider for friridning, det er karaoke og felles middager på kvelden. Noen land er hyggeligere en andre! Dette skal være gøy. Men det er også alvor. Konkurransen er reel. Har man plukket ut riktig rytter til riktig hest til riktig gren? Det er et puslespill. Det er en påkjenning. Ny trener, flink, og veldig god som kjenner fler av hestene, en manager som stort sett kun har sett jentene på felles cliniker. 
Det skal være gøy, men alvoret lurer i bakgrunnen. Nå er et to dager med cliniker, så en dag til å forberede konkurransedag, så smeller det i gang. 

13 land, alle like sultne på å vinne. 

Uansett så har vi oppnådd noe allerede, men lysten på mer er upåklagelig. Det er DETTE som gjelder. Jakten på en ny og yngere hest har kommet som et ønske. 

Når man kjenner at det er DETTE man vil så er det riktig. Når man elsker å konkurrere og bare vil mer, så har man et ekte konkurransehodet. Vi trodde vi viste det fra før men her i Australia ble det bare forsterket! 


Youth world cup 2016 🐴❤️💪🏻

søndag 26. juni 2016

Sølv til Norge!



Cutting, en sport vi ikke har i Norge, en sport der du skal skille en ku fra flokken, og skal holde den der. Den skal ikke løpe tilbake. Det er deg og hesten mellom kalven og flokken. 

Aurora har ridd på 3 cutting cliniker i Norge. Tre forskjellige hester. Det har vært noe av styrken hennes. Hun har ridd forskjellige hester hele veien, og enda flere det siste halve året. Jeg tør si det er en forutsetning for å gjøre det bra på et arrangement som youth world cup. 

I dag kom eieren til hesten for å finne Aurora. En søt dame mellom 50 og 60 år. Hun var glad i hesten sin og ville fortelle Aurora om den. Dameridd, yes tenkte jeg. 

Den minnet litt om Snappy og hun syntes selv den var en god mix av hestene hun red hos Andy. 

Hun var først med på clinik. De gikk igjennom basisen. Japan f.eks har aldri tidd Cutting. Ikke kan han et ord engelsk heller. 

Aurora var nummer 4, og red til 74 poeng. 9 ryttere til skulle inn! 
Den eneste som slo henne var USA. De fikk 76.... 

Følelsen av å få medalje, at alle syntes hun var flink, og trodde dette var noe hun virkelig kunne. Hun kunne det jo, var ikke tvil om det, men at hun hadde klart å tilegne seg ferdigheter nok til en sølvmedalje, var rått. 

Magisk og gøy... 
Det var bare et problem. Hesten hun skulle starte i neste klasse kom sist. Til og med slått av Japan. 

Sist inn i klasse to med en hest som virkelig ikke ville! Den vil ikke stoppe, den så ikke på kuene, det er bare vondt å se på at hun kjempet med hesten. 

Fra (nesten) topp til bunn. 

Hesten ble sist IGJEN. Skuffet, men ikke lenge. Dommeren tok Aurora i hånda og ba hun huske det gode rittet hun hadde hatt og at hesten, den var ikke særlig grei. 
Danskene kommenterte "at den var ikke vidre sød". 
Det hjalp veldig. Han som red den forrige runde fikk over 70 denne gang, så han var også flink. Det var ikke denne hesten. 

Sånn er det nå en gang når man trekker hester. Noen får bedre en andre. 
En cuttinghest som ikke cutter, er nyttesløst. Selvfølgelig irriterende når man VET hun ville gjort det bra igjen, på en av de andre hestene. 

Uansett. 1 sølv ble det! Et sølv i ungdoms VM. Der Aurora konkurrer mot nasjoner som er vanvittig gode i cutting. Australia, New Zealand, USA, Tyskland, Canada, Israel og Italia var sterke nasjoner. 

Veien til western-VM, førte deg til den første medaljen i youth world cup 2016. 






lørdag 25. juni 2016

Youth World cup...

Jentene klarte seg fint på flyturen og fikk en natt på hotell i Sydney før de reiste videre med minibuss og henger. På veien fant de et sted de kunne klappe og hilse på kenguruer. Jentene hadde nå plukket med seg deres trener fra New Zealand, og fikk mulighet til å bli kjent med henne. Noen skravlet mer en andre, på den lange bilturen. 

Været var utfordrende og kaldt. Det blåste og regnet. Jentene fikk trukket hester og var relativt fornøyde med gjengen de endte opp med. Fordelen med en trener fra New Zealand er at også hun kjenner folk og hester fra denne siden av jorden. Åpningssermonien gikk unna, og gaver mellom landene ble delt ut. Japan er den minste nasjonen. De stiller med to ryttere, og to voksne. De ungene får ridd tenker jeg. 5 hester, to ryttere 8 klasser. Heftig. 

Hestene er lånt ut av frivillige. De er så positive. De er happy, de er her for ungene. Frivllige som forer, holder øye med hester, jenter og stall. Glade positive mennesker med dugnadsånden vel i behold. Her har vi noe å bli inspirert av.

Cuttinghestene er også trukket. 2 forskjellige hester. Dette er vel spennende. Egentlig en merkelig konkurranse. Du får altså litt tid til å ri en hest du skal cutte kuer med et par timer senere. Cutting er jo ikke en sport i Norge en gang. 

Alle hestene må gå, alle jentene må konkurrere. Det er en kabal. Alle skal få delta, man må bruke hestene lurest mulig og de jentene som passer til de enkelte hestene bør ri. Det gjør at man kanskje ender opp med å ri en helt annen gren en den man var instilt på fordi man går godt overens med den hesten som er god i akkurat DET. 


Hittil ser det ut til at Aurora skal ri Cutting, Hunter og Ranch riding. Dette påtross av at henne absolutte styrke er i trail.

I 2015 
Fikk hun: 
Norgescup vinner trail
Klubbmester i Lommedalen kjøre og rideklubb
Klubbmester i trail Silverado (Wran)
Internatinal High point vinner i trail (Snappy)


Den ene hesten er veldig stor, og da er det mer naturlig at en av de større jentene rir den i trail....

Når det er sagt så er det INGENTING som er sikkert før starten går. De har såvidt fått ridd hestene og det hele er som en gåte man skal løses. De har hester som er gode i noen grener, og andre som er gode i andre, og en som ikke er spesielt god til noe. Når skal den inn? Hvem skal ri den?Og hvilken klasse skal evt ofres for dens manglende kompetanse?
De har hester som noen liker og andre ikke liker, også er det noen store og noen små. 

Nå har heldigvis Aurora trent Ranch riding og fått startet det 3 ganger denne våren, så det er bra. Huntersitsen hennes er slett ikke verst og hun går bra overens med de hestene som passer i disse klassene. 

Vel ingen vet hvem og hva helt enda, ikke engang Kimberly. Det må ris mere, de må bruke tiden godt til å bli kjent med hestene. 

Cutting og Reininghestene er utenomdisse, så de får man rett og slett bare tildelt, og så får man minimalt med tid til å bli kjent med de før man konkurrerer samme dag. 

I morgen er altså første konkurranse dag! Stay tuned.




onsdag 22. juni 2016

Tidsskjema i Australia.

Australia ligger 8 timer foran oss, så man oppnår kontakt fra morgenen her hjemme til ca kl 15.  Da går vi og legger oss der borte. 

Jentene er allerede på plass. De har møtt treneren sin og klappet kenguru. 


Opplevelsene må man ta med seg! 

Det er også mulig å følge jentene på livestream.

Dagene blir som følger : 




søndag 19. juni 2016

Vinnere av loddsalget!

Doggiebag:Aurora Solvikås
Doggiebag :Jon Brandstein 
Doggiebag: Bjørn Deverill Mathisen 
1t massasje: Monica Baakind 
1t massasje: Espen Rølla 
1t massasje: Erik Skofsrud 
Quest pulsklokke: Espen Rølla 
Quetst pulsklokke: Steinar Strand 
Quest pulsklokke : Robin Grinjense 
Quets pulsklokke : Hasse Sjødin 
Sports Bh :Hilde Torkildsen 
Sports Bh :Torill Brustad 
Massasjerulle: Trine Bones 
Massjerulle: Susanne Baakind 
Fotball : Espen Rølla 
Fotball: Erik Skofsrud 
Fotball: Liv og Arne Sandin
Swix genser og lue: Karianne Solvikås 
Polar heart rate sensor: Erik Skofsrud 
Sykkelsett: Kine Høyland
Falck lekebil: Espen Rølla 
Falck lekehelikopter: Karianne Solvikås 
Falck lekeambulanse: Monica Baakind 
Goddiebag: Espen Rølla 
Falck lekebrannbil: Jon Brandstein 
Lommelykt+nøkkelbånd: Hanne og Morten. 
Lommelykt og nøkkelbånd: Hans Sjødin 
Lommelykt og nøkkelbånd: Jon Brandstein 
Smestuen spekepølse: Espen Rølla 


Vinnerene av Doggiebag får forundringspakken sent i posten. De fleste premiene blir kjørt ut. Vinnerene blir kontaktet på telefon.



Gratulerer så mye. Og takk til alle som har bidratt.

Doggiebag: https://doggiebag.no/
The workout: http://www.theworkout.no/:
Inspirefitness: http://www.sportskompaniet.no/
Falck sykkelregister:http://www.falck.no/privat/
Evig myk( massasje) Morten Settli
Smedstuen spekemat
Spenst Lommedalen
Private bidragsytere. 

søndag 12. juni 2016

Grevagården, stevne i "det store utland"



Laget planla tidlig å konkurrere på Grevagården i Sverige. Siden formen til Snappy var mer ambivalent i fjor var jeg litt tilbakeholden, men etter å ha cashet inn premier i fin stil med kalde høver, var det bare å sele på og dra over grensa.

Litt styr er det når man ikke har carnet. Da må man fylle ut side opp og side ned med papirer, og momsen på hesten må legges igjen på Svinesund.

Det gikk relativt greit.

Veiene i Sverige er supre for hest på henger, og Grevagården viste seg fra sin beste side. Kule Snappy brydde seg lite om at han ble satt i en stall uten andre hester.
Vi kom frem torsdag kveld, og tok det med ro. Fredagen var det bare en showmanship klasse, og trening på kvelden.

Aurora er i utgangspunktet ikke satt opp til å gå showmanhip i youth world cup, men både hun og hesten har godt av klassen.



Her på Grevagården hadde de ikke ungdomsklasser. Så Aurora må konkurrerer i Open. Open er klasser for voksne profesjonelle som tjener penger på sporten. Det være seg om de underviser, eller har hester i trening eller for salg. Her finner du de mest erfarene og de vanskligste mønstrene. Hadde jeg som mor skulle startet hadde jeg sluppet "billigere" unna, da jeg kunne startet amatørklassene, men da må du være over 19.



Litt real konkurranse er bra. Snappy og Aurora ble nummer 8 av 18 i showmanship. Hun ble første uplasserte, men var kjempefornøyd! Det hadde hun all grunn til å være.

Da konkurransen av over tok vi noen timer i badeland for litt avveksling.


Lørdagen var det tettere program. Trail, horsemanship og ranch riding. Trailen gikk bra!
Her ble det en 3. og en 5. ( to dommere som dømmer og du får plassering fra begge. ), og en 6.plass.
Veldig veldig bra i denne gjengen her!. I horsemanship  dro hun og Snappy en fantastisk 3. plass! Det var helt supert. Du får score i alle grener så du kan konkurrere med deg selv i denne sporten og 78 poeng var vi godt fornøyd med. Her konkurrerte hun også mot voksne "proffe" folk.

I ranch riding fikk hun en 3. plass i hard konkurranse mot mennene. Snappy snublet forna dommeren og ble dømt for en "break of gate". Litt uflaks, hadde de sittet på andre siden hadde de lettere sett at han snublet og ikke brøt gallopen. Alle momentene satt som bare det, og en 3 plass er likevel bra det.




For en dag og for en oppkjøring til VM.




Søndagen kom plutselig nervene kastet på, og Aurora red trail som om hun hadde stjålet både salen og hesten. Noen fortvilte tårer kom og frustrasjonen over egen prestasjon var stor. Da er det bra når du kliner til og rir en langt bedre runde i neste klasse.

Nerver og nedturer må også takles, og øves på. Det er en del av opplegget. Det er lett å takle en seier, ikke så lett å takle dårlige runder. Likevel så hektet de innpå og kan se tilbake på strålende prestasjoner på Grevagården.

Hun har fått konkurrert i ranch riding 3 ganger denne våren. Den er en ny gren på youth world cup, så det er bra. Cutting blir det mest spennende. Det har hun jo ikke ridd mange gangene, og ikke siden turen til Andy i USA i februar.

Trail har hun ridd mye, nå i det siste på Snappy, men hun har konkurrert på mye forskjellig i trail, så der har hun erfaring fra både den ene og andre typen hest.

Horsemanship går mye på sits, og den har kommet seg betraktelig med de 20 cm hun har vokst det siste året.

Dagene går fort og jentene teller ned. Om kun kort tid skal de konkurrere på nye arenaer, på nye hester, med ny trener mot ungdommer fra hele verden.

Da hjalp det i alle fall på med en opptur i Sverige før man drar.

lørdag 14. mai 2016

Hektiske uker. (sponset)

En god stund siden siste oppdatering, og det går i ett. Jenten har deltatt på Matteo Sala clinik, og Jadasa Jablonowski clinick. I tillegg rir de for egene trenere mellom samlingene.

De har kontinuerlig kontakt med Kimberly Anderson fra New Zealand, som skal være treneren deres under YWC. Hun sender mønster, og filmer seg selv, samtidig som hun kommenterer og gir tips på videoene jentene legger ut av seg selv.

Klassene er grovfordelt, og jentene trener mot "sine" grener.

Aurora har fokus på Trail, Horsemanship og Ranch riding. Cutting får vi ikke trent så mye på her uten kuer... Ranch riding går bra. Det er en klasse både hun og Snappy trives med. Snappy slurver litt med benløft i trailen, men ellers så gjør han så godt han kan.

Å ri forskjellige hester er viktig. 5 hester de ikke kjenner blir en del av det norkse laget  "down under" Nå når sola skinner, og avreisedatoen nærmer seg, så øker ferkvensen med trening. Hun rir nå fast for undervisning 3 ganger pr uke. I helgene er det ofte stevner eller clinicker.
Aurora på Barcos

Aurora og Kongen


Det trengs fortsatt penger i kassa. Nå selger jentene lagbilder, Aurora selger lodd, og Snappy fikk stille som deltaker i en musikkvideo, der pengene gikk til laget. 



Morsom opplevelse det også. 

Første stevnet gikk av stablen på Tokerud i skikkelig drittvær. Ikke topp resultat i trail denne gang, men første gang i Ranch riding, gikk veldig bra!

Nå er det full fokus femover, stay tuned.

Digg med ulldekken fra Paddock.



Takk til Kavai, Paddock, Denora, Spenst Lommedalen, 360-grader, Marstall, som bidrar på Veien til WesternVM.



Følg jentene på:

Team Norway

Instagram:
veien_til_westernvm


(Jeg som westernmamma har slitt veldig med helsa de siste månedene så blogging og sponsorjobbing har ikke blitt som planlagt. Nå er vi snart på bena igjen, og tiden går fort!)







søndag 10. april 2016

Våren er her, treningsplanen er klar.

Her trener Aurora på grind, mens hun viser nye hvordan det skal gjøres. 


Etter å ha landet,  bokstavelig talt, etter USA, har treningen fortsatt. Aurora har utarbeidet en plan for april i første omgang. Den inkluderer to faste hester, Barcos og Snappy og andre nye hun rir sporadisk. Hun har gutset og hoppet 120 på fremmed ponni, og vært med på sprangtime med en annen. Hun skal jo ikke starte sprang tenker du, og det er helt riktig. Men hun skal ri helt nye hester i nye omgivelser og situasjoner. Derfor rir hun litt av hvert når anledningen byr seg. 

Snappy holder koken etter to turer inn på veterinærhøyskolen, med to tenner mindre. Siste året på barneskolen krever nok en ekstra innsats og med slaps,sludd og søle så er det til tider litt tungt å motivere seg for trening. Nå skinner sola, hesten er frisk og tiden frem mot VM er godt planlagt. 

I helgen var jentene samlet på Stall Stensbøl for tilspissing av formen. Jentene filmer hverandre og legger ut på en egen Facebook-gruppe, der deres trener under VM, Kimberly Anderson kommenterer og legger ut mønster hun vil jentene skal trene på. 

13 land stiller til start under VM. 
Det kan du lese om her: 

fredag 26. februar 2016

Red Bluff Daily News 😎



To day at Andy Adams ranch, we got a visit from a journalist. She was making a story about Andy and Aurora. She also wantet my blog adress. Both mine ( Henriette) and this one. I told her that all the blog post are i Norwegian, but I will try to translate them, and that my blog is more of a diary, and that I would not think that it would be so interessting to read. But for those who are, the adress is 

stjernebloggen.blogspot.com (use google translate 😉)

Follow Aurora and her Journey on Instagram: veien_til_westernvm

Aurora also has her own instgram and she would love more followers: rorikb

Most important is this one, and I will translate the previous post, and write the next ones in both languages. It is fun for our new amercian friends to follow the journey towards Youth World Cup in 
Tamthworth Australia.

I can be pretty bad in Norvegian spelling, so I cant imagine how this will work out in english, but I will do my best. Hope you like what you read.



torsdag 25. februar 2016

Amrikansk cuttingeventyr.

På Youth World Cup er cutting en av klassene. Aurora har vært med på 3 cutting-clinicer med Andy Adams i Norge, og da hun fikk bli en del av laget, undersøkte vi muligheten for å komme til Andy en uke i vinterferien. Vi hadde flaks, han hadde tid.

For i det hele tatt å ha noe å stille opp med bør man ha ridd en cuttinghest, og tilbragt litt tid med kuer. Nå er det jo ganske freskt å tenke at man kan lage en cutting-dronning på en uke, men mer erfaring en før man dro sitter Aurora iallefall igjen med.

Vi fløy Sas over og var heldige. Flyet var halvfullt, så vi kunne breie oss ut og sove på veien.
Vel fremme havnet vi midt i den verste rushen og var rimelig lei av å reise da vi endelig ankom reisemålet i Greber, litt uten for Red Bluff.


Vi ble vist campingvogna, og gikk rimelig raskt i seng.
Morgenen etter skulle dette cuttingeventyret starte.

Vi våknet til strålende sol, og fint første inntrykk. Fine paddocker, fine hester, fint område.



Det var bare å komme i gang. 2 hester, Harley og Pride skulle lære Aurora om cutting.

Den første dagen var Aurora så redd innimellom at hun selv sa hun holdt på å kaste opp, samtidig syntes hun det var kjempe gøy.

Det var rett på med kuer, her nytter det ikke å kaste bort tiden.

Andy anser seg selv som en horseman ikke en trainer. Han er oppvokst med en far som kunne lese enhver hest, og har tatt denne egenskapen med seg.
Han er fantastisk flink både med mennesker og dyr.

Hvor starter man med en norsk jente på 12 som er rimelig grønn? I Norge red de på flagg, ikke ku. Dette lærer deg momentene, hvordan du skal stoppe hesten og drive den i en annen retning. Å skille ut en ku fra flokken, og så holde den vekk er noe ganske annet.

Hestene og Aurora fikk god kjemi, og utfordret henne på hver sin måte. Den ene vet godt hvordan den vil ha jobben gjort, den andre må ris!


Svetten rant og Aurora var sliten når første dag var over.
I mellom rideøktene brukes tiden til å se hvordan Andy rir og håndterer sine andre hester. Det er masse å lære.

Når vi først er her i statene benyttes også sjansen til å handle både boots, bukser og showklær. Så når ridningen er over for dagen benytter vi tiden til å shoppe.
Redbluff er ikke akkurat verdens navle, men vi finner noe av det vi er ute etter om ikke annet.

Det er ikke bare teori. Vi har også sittet med Andy og sett på cuttingklasser på TV som han har dømt. Han kommenterer og lærer oss mest mulig på kortest mulig tid.
Dette er ekstremt nyttig og kommer helt klart til å være en forutsetning for å skjønne hva man driver med når man kommer på Youth World Cup


Jetlag og mange timer på hesteryggen tar på, og gir kanskje en forsmak av hva som venter til sommeren. Etter tredje dagen til hest, var det tidlig i seng. En sliten kropp og sår hals måtte lade opp til resten av cuttingeventyret.


De siste dagene kjempet vi litt med forkjølelse, men Aurora sto på og ble flinkere og flinkere. Det ble øvd med klokke for å få følelsen av hvordan det virkelig vil være i en konkurransesituasjon. 

En uke er ikke lenge, og det i det hele tatt å lære seg en helt ny gren er ganske vilt. Det er litt som å bli tatt ut fordi du er god på 800 meter løp også skal du konkurrere i orientering. Da er det greit å få testet ut hva dette egentlig går ut på med en av de beste. 

Oppholdet sto til all forventing og Aurora klarte å skille ut 2-3 kuer på angitt tid og fikk med seg tips og erfaring som hun må bruke der borte. Vil tippe at de fleste andre i Australia har cuttet mer en en uke før de skal konkurrere. 

Dette var en vanvittig opplevelse og en super erfaring å ta med seg vidre uansett hvor veien måtte gå. 







tirsdag 23. februar 2016

Ungdomssamling.

Frem mot junior-VM, skal jentene være med på 4 obligatoriske samlinger. Den 5.var nå i helgen. Cederic Leroux har trent jentene i et par år nå, men har desverre ikke mulighet til å følge de til Australia. Denne helgen var de på Stensbøl i Kongsvinger og fikk virkelig kjørt seg. De måtte bytte hester, bytte favorittgrener og organisere hvem som skulle ri hvem og hva. 

Aurora fikk prøvd seg på Hunter. Dette er den engelske varianten i western. Her brukes engelsk utstyr, trinsebitt og hestene skal vise steg. Hunterhester er avlet større en de fleste reining og cuttinghester som ofte er mindre og kompakte. 


Ungdomssamlingene er ikke bare for jentene tatt ut på laget, den er for alle ungdommer som er interessert, og det er også rom for voksne som vil være med å ri for den aktuelle treneren. 

Jentene skal nå tenke på hva de liker, og hva de er gode på for å prøve å tilspisse seg litt mot VM. Siden man ikke vet hva slags hester man får før man er der, er det greit å være litt god i "alt". 

Aurora er en av de få som har et forhold til cutting. Hun har vært på 3 cuttingcliniker i Norge, og skal snart til USA for et intensivkurs i cutting. 

Jentene på laget har sine gode klasser, på VM må de prestere i flere. 
Alle hester og ryttere MÅ stille til start, så man må kunne prester i mer en èn gren. 

Snappy fungerte fint på samling. Han har trukket en tann, og fått ny sal, så nå håper vi 18-åringen holder noen runder til. 
Han har dog personlighet. De brukte 30 minutter på å få han på hengeren på samling. Da jeg skulle laste han for hjemreisen gikk han på, på 2.forsøk. Jeg alene;-) 



En del sponsorklær og dekken fikk bli med på samling. Flere på vei inn, og flere er det plass til om noen vil sponse. 




Treningsplanen frem mot sommeren holder på å fylles opp. Følg med på den spennende fortsettelsen og følg lagets egen Instagram og blogg for flere oppdateringer: 






tirsdag 2. februar 2016

Showmanship

Showmanship er en leieklasse der man skal ta seg godt ut. Holdningen til både hest og " rytter" er under bedømning.

"The purpose of the class is to show the jugde how well you can show your horse"

Hesten skal være velstelt, og den som fører hesten skal være "riktig" antrukket. Her teller det ikke med mest BLING, men passende klær er viktig. Man kan godt skille seg ut, men på en positiv måte.

Det dreier seg om hvor flink man er til å presentere hesten, og hva slags holding man selv har. Å være selvsikker og virke proff er et pluss, men man må aldri glemme at hovedfokuset er på hesten.

For å bli god i showmanship må man trene mye, og dette er noe dommerene også ser etter.

Første stevnet Aurora var med på, her med Mimmi.

Showmanship bunner også i lederskap over hesten, og er en gren jeg kan anbefale alle. Hesten skal følge deg og ditt tempo.
Stå jevnt på de fire bena i holdt, og ikke slippe den ene bakfoten fra underlaget i vendingene. Små ting som for oss som ikke kan så mye kanskje ikke legger merke til, men som er helt avgjørende for resultatet. 

Her ser vi Snappy stå helt "square" med bena. 



Mønstrene man konkurrerer i, blir offentliggjort minst en uke før konkurransedag.

Her er et eksempel på et mønster:




Legger ved en YouTube link fra youth showmanship: 
http://youtu.be/e8MpubEapwk




Aktuelle linker

tirsdag 19. januar 2016

Konkurransegrener og trening frem mot VM.




I youth worldcup er det åtte grener jentene skal konkurrere i. Noen av grenene kan vi ha tre deltakere, andre en.

Youth world cup 2016

De åtte grenene er:

Showmanship

Ranch Riding

Trail

Western horsemanship

Hunter under saddle

Hunt seat equitation

Cutting

Reining

Det er vanskelig å bestemme akkurat hva jenten skal ri før man er der. Det kommer an på hestene man får, hva de egner seg best til, og hvem som passer best til de forskjellige hestene.
Likevel er det jo hensiktsmessig at jentene starter grenene de selv liker best. Trail er kanskje den mest "populære" grenen blandt jentene, men de andre klassene står også sterk.

Jeg skal skrive litt om hver og en av grenene i månedene fremover så de som ikke kan så mye om western kan lese seg opp litt.

Cutting og Reining er vel det denne gruppa har færrest erfarne jenter som kan. Dette er adrenalingrener med fart!

Cutting går ut på å skille en kalv fra resten av flokken, få den til midten av banen og holde den der.
Aurora har vært på tre cuttingclinicker i Norge med en veldig god trener fra USA. Han heter Andy Adams og ble kåret til årets hestmann i statene i 2006. Aurora har bare ridd på mekanisk ku, og har ikke sittet på en vaskeekte cuttinghest, så om noen uker tar vi turen til Red Bluff California for å være noen dager hos Andy. Det blir et eventyr!


Enjoy magazine Andy Adams

Før vi reiser blir det tre helgeclincker, to i Lommedalen, og en med laget på Kongsvinger. I tillegg skal hun begynne å ri 4-åringen vår for å få en bredere erfaring og få hjelp til å utdanne en hest også.

Nå i vinter har vi fokus på mengdetrening, når snøen går er det lettere og mer hensiktsmessig å ri enda mere på banen en det det blir til nå.





torsdag 7. januar 2016

Sponsorjakten har startet! (sponset innlegg) Paddock A/S

Å reise 5 jenter og en trener til Australia koster mye. I tillegg kommer det en ganske "voksen" startavgift som skal dekke det hele. Hvert land får 5 hester utdelt, og det er en uke med treninger og cliniker i forkant av world-cupen.

Jentene har solgt lodd og kaker og arrangert eventer, men i det lange løp er ikke dette nok. Vi må ha sponsorer. Det har kanskje vært vanskelig å selge inn hele laget, så vi prøver å selge inn Aurora. Det er morsommere for mange å sponse lokale ungdommer, og kanskje noen de vet hvem er.
Pengene går til laget. Reklamen kan også ha større verdi der jentene selv bor om man får lokale sponsorer.

Jentene er sprett over Kongsvinger, Bergen, Stavanger, og Aurora i Bærum. Sponsorpotensialet er stort da med en sånn spredt georgrafi.

I dag fikk vi vårt første napp. Paddock hestebutikk på Røa. En liten og veldig trivelig hestebutikk vi gjerne ville reklamere for!



Aurora var så heldig å få dekkner til et hvert bruk. Dvs at når den hesten er på vei til ridehuset, er på trening, clinicker og stevner så går han med sponsordekken. Ridedekkenet trykkes med refleks, så her skal logene synes til alle tider.

Hun fikk en vest, fra den super hyggelige drivere June og hestemat fra en potensiell sponsor: Marstall.

En stolt og glad jente, og en mamma som dro rett til trykkeren på Bekkestua, Kavai russeklær for å fortsette fremdriften.

Mål og farger på trykkene må planlegges, for dette er bare starten.

Vi ønsker både lokale og nasjonale sponsorer. Dette kan jo sponsorene velge litt selv, ut i fra reklame-effekten de selv ønsker. Og vi tar i mot alt. Alt fra små gaver jentene kan lodde ut, til rene penger som går rett i reisekassa!

Denne gangen var det altså Paddock A/S.

Paddock A/S ligger på koselige Røa i Oslo.
June Strand Ingvorsen tok over butikken i desember 2015.
Paddock har holdt det gående i mange år og er kjent for sin gode service og atmosfære.
Dette har ikke blitt noe dårligere etter at June tok over. Her er alltid kaffen klar, og har hun ikke det du er ute etter skaffes det raskt.

Tusen takk for bidraget!

Nettsiden til Paddock

Facebooksiden til Paddock



onsdag 6. januar 2016

Veien til western-VM

I juni 2016 drar 5 spente jenter til Australia for å konkurrere i westernridning. Aurora er en av disse jentene og på denne bloggen kan du følge henne og laget på veien til VM.

Aurora er 12 år, og har konkurrert i western i 4 år. Hun har deltatt på en rekke clinicker og ridd på mange forskjellige hester.

Den første hesten hun konkurrerte var Sofus, en artig shetlandsponni med egne meninger. Han tok henne enten til topps eller til bunns.


Sofus sine beste klasser viste seg å være trail, som Aurora har gjort det bra i med andre hester senere.

Shetlandsponnier er ikke store, og desverre vokser man fra de. For å kunne fortsette å konkurrere måtte Aurora få seg ny hest.

Turen gikk til Belgia, og med hjelp fra Cedeic Leroux, norges ungdsomstrener, fant vi quarteren
Arc Snappy Madera.

Snappy var en 16 år gammel rutinert Quarter som fikk bli med hjem til Norge.
Han hadde litt startproblemer etter under og etter flyttingen. Men er nå frisk og rask og har dratt hjem førsteplasser på alle stevnene han har startet med Aurora i år.

Snappy får ikke være med til VM.
Når jentene konkurrerer får de utdelt hester fra vertslandet, han har likevel en stor rolle i oppkjøringen til VM. Han blir en av Auroras viktigste treningspartnere i månedene som kommer.



Aurora har en lillebror, Dennis.  Hans tålmodighet er avgjørende. Han er en av Auroras største supportere, og han blir jo med på denne reisen fremover. Han fungerer utmerket som hestepasser, sløyfebærer og støtte for søsteren sin.

Veien til western-VM inkluderer et helt lag, jentens familie og venner. Bli med og følg oss på denne reisen.