Treningsdager.

På youth world cup dreier det seg mest om ridning, læring og sosialtsamvær på tvers av landene. Det er cliniker hver dag, der deltakerne får hjelp og tips av dommerene. Det er oppsatte tider for friridning, det er karaoke og felles middager på kvelden. Noen land er hyggeligere en andre! Dette skal være gøy. Men det er også alvor. Konkurransen er reel. Har man plukket ut riktig rytter til riktig hest til riktig gren? Det er et puslespill. Det er en påkjenning. Ny trener, flink, og veldig god som kjenner fler av hestene, en manager som stort sett kun har sett jentene på felles cliniker. 

Det skal være gøy, men alvoret lurer i bakgrunnen. Nå er et to dager med cliniker, så en dag til å forberede konkurransedag, så smeller det i gang. 

13 land, alle like sultne på å vinne. 

Uansett så har vi oppnådd noe allerede, men lysten på mer er upåklagelig. Det er DETTE som gjelder. Jakten på en ny og yngere hest har kommet som et ønske. 

Når man kjenner at det er DETTE man vil så er det riktig. Når man elsker å konkurrere og bare vil mer, så har man et ekte konkurransehodet. Vi trodde vi viste det fra før men her i Australia ble det bare forsterket! 

Youth world cup 2016 🐴❤️💪🏻

Sølv til Norge!

Cutting, en sport vi ikke har i Norge, en sport der du skal skille en ku fra flokken, og skal holde den der. Den skal ikke løpe tilbake. Det er deg og hesten mellom kalven og flokken. 

Aurora har ridd på 3 cutting cliniker i Norge. Tre forskjellige hester. Det har vært noe av styrken hennes. Hun har ridd forskjellige hester hele veien, og enda flere det siste halve året. Jeg tør si det er en forutsetning for å gjøre det bra på et arrangement som youth world cup. 

I dag kom eieren til hesten for å finne Aurora. En søt dame mellom 50 og 60 år. Hun var glad i hesten sin og ville fortelle Aurora om den. Dameridd, yes tenkte jeg. 

Den minnet litt om Snappy og hun syntes selv den var en god mix av hestene hun red hos Andy. 

Hun var først med på clinik. De gikk igjennom basisen. Japan f.eks har aldri tidd Cutting. Ikke kan han et ord engelsk heller. 

Aurora var nummer 4, og red til 74 poeng. 9 ryttere til skulle inn! 

Den eneste som slo henne var USA. De fikk 76.... 

Følelsen av å få medalje, at alle syntes hun var flink, og trodde dette var noe hun virkelig kunne. Hun kunne det jo, var ikke tvil om det, men at hun hadde klart å tilegne seg ferdigheter nok til en sølvmedalje, var rått. 

Magisk og gøy... 

Det var bare et problem. Hesten hun skulle starte i neste klasse kom sist. Til og med slått av Japan. 

Sist inn i klasse to med en hest som virkelig ikke ville! Den vil ikke stoppe, den så ikke på kuene, det er bare vondt å se på at hun kjempet med hesten. 

Fra (nesten) topp til bunn. 

Hesten ble sist IGJEN. Skuffet, men ikke lenge. Dommeren tok Aurora i hånda og ba hun huske det gode rittet hun hadde hatt og at hesten, den var ikke særlig grei. 

Danskene kommenterte "at den var ikke vidre sød". 

Det hjalp veldig. Han som red den forrige runde fikk over 70 denne gang, så han var også flink. Det var ikke denne hesten. 

Sånn er det nå en gang når man trekker hester. Noen får bedre en andre. 

En cuttinghest som ikke cutter, er nyttesløst. Selvfølgelig irriterende når man VET hun ville gjort det bra igjen, på en av de andre hestene. 

Uansett. 1 sølv ble det! Et sølv i ungdoms VM. Der Aurora konkurrer mot nasjoner som er vanvittig gode i cutting. Australia, New Zealand, USA, Tyskland, Canada, Israel og Italia var sterke nasjoner. 

Veien til western-VM, førte deg til den første medaljen i youth world cup 2016. 

Youth World cup...

Jentene klarte seg fint på flyturen og fikk en natt på hotell i Sydney før de reiste videre med minibuss og henger. På veien fant de et sted de kunne klappe og hilse på kenguruer. Jentene hadde nå plukket med seg deres trener fra New Zealand, og fikk mulighet til å bli kjent med henne. Noen skravlet mer en andre, på den lange bilturen. 

Været var utfordrende og kaldt. Det blåste og regnet. Jentene fikk trukket hester og var relativt fornøyde med gjengen de endte opp med. Fordelen med en trener fra New Zealand er at også hun kjenner folk og hester fra denne siden av jorden. Åpningssermonien gikk unna, og gaver mellom landene ble delt ut. Japan er den minste nasjonen. De stiller med to ryttere, og to voksne. De ungene får ridd tenker jeg. 5 hester, to ryttere 8 klasser. Heftig. 

Hestene er lånt ut av frivillige. De er så positive. De er happy, de er her for ungene. Frivllige som forer, holder øye med hester, jenter og stall. Glade positive mennesker med dugnadsånden vel i behold. Her har vi noe å bli inspirert av.

Cuttinghestene er også trukket. 2 forskjellige hester. Dette er vel spennende. Egentlig en merkelig konkurranse. Du får altså litt tid til å ri en hest du skal cutte kuer med et par timer senere. Cutting er jo ikke en sport i Norge en gang. 

Alle hestene må gå, alle jentene må konkurrere. Det er en kabal. Alle skal få delta, man må bruke hestene lurest mulig og de jentene som passer til de enkelte hestene bør ri. Det gjør at man kanskje ender opp med å ri en helt annen gren en den man var instilt på fordi man går godt overens med den hesten som er god i akkurat DET. 

Hittil ser det ut til at Aurora skal ri Cutting, Hunter og Ranch riding. Dette påtross av at henne absolutte styrke er i trail.

I 2015 

Fikk hun: 

Norgescup vinner trail

Klubbmester i Lommedalen kjøre og rideklubb

Klubbmester i trail Silverado (Wran)

Internatinal High point vinner i trail (Snappy)

Den ene hesten er veldig stor, og da er det mer naturlig at en av de større jentene rir den i trail....

Når det er sagt så er det INGENTING som er sikkert før starten går. De har såvidt fått ridd hestene og det hele er som en gåte man skal løses. De har hester som er gode i noen grener, og andre som er gode i andre, og en som ikke er spesielt god til noe. Når skal den inn? Hvem skal ri den?Og hvilken klasse skal evt ofres for dens manglende kompetanse?

De har hester som noen liker og andre ikke liker, også er det noen store og noen små. 

Nå har heldigvis Aurora trent Ranch riding og fått startet det 3 ganger denne våren, så det er bra. Huntersitsen hennes er slett ikke verst og hun går bra overens med de hestene som passer i disse klassene. 

Vel ingen vet hvem og hva helt enda, ikke engang Kimberly. Det må ris mere, de må bruke tiden godt til å bli kjent med hestene. 

Cutting og Reininghestene er utenomdisse, så de får man rett og slett bare tildelt, og så får man minimalt med tid til å bli kjent med de før man konkurrerer samme dag. 

I morgen er altså første konkurranse dag! Stay tuned.

Tidsskjema i Australia.

Australia ligger 8 timer foran oss, så man oppnår kontakt fra morgenen her hjemme til ca kl 15.  Da går vi og legger oss der borte. 

Jentene er allerede på plass. De har møtt treneren sin og klappet kenguru. 

Opplevelsene må man ta med seg! 

Det er også mulig å følge jentene på livestream.

Dagene blir som følger : 

Vinnere av loddsalget!

Doggiebag:Aurora Solvikås

Doggiebag :Jon Brandstein 

Doggiebag: Bjørn Deverill Mathisen 

1t massasje: Monica Baakind 

1t massasje: Espen Rølla 

1t massasje: Erik Skofsrud 

Quest pulsklokke: Espen Rølla 

Quetst pulsklokke: Steinar Strand 

Quest pulsklokke : Robin Grinjense 

Quets pulsklokke : Hasse Sjødin 

Sports Bh :Hilde Torkildsen 

Sports Bh :Torill Brustad 

Massasjerulle: Trine Bones 

Massjerulle: Susanne Baakind 

Fotball : Espen Rølla 

Fotball: Erik Skofsrud 

Fotball: Liv og Arne Sandin

Swix genser og lue: Karianne Solvikås 

Polar heart rate sensor: Erik Skofsrud 

Sykkelsett: Kine Høyland

Falck lekebil: Espen Rølla 

Falck lekehelikopter: Karianne Solvikås 

Falck lekeambulanse: Monica Baakind 

Goddiebag: Espen Rølla 

Falck lekebrannbil: Jon Brandstein 

Lommelykt+nøkkelbånd: Hanne og Morten. 

Lommelykt og nøkkelbånd: Hans Sjødin 

Lommelykt og nøkkelbånd: Jon Brandstein 

Smestuen spekepølse: Espen Rølla 

Vinnerene av Doggiebag får forundringspakken sent i posten. De fleste premiene blir kjørt ut. Vinnerene blir kontaktet på telefon.

Gratulerer så mye. Og takk til alle som har bidratt.

Doggiebag: https://doggiebag.no/
The workout: http://www.theworkout.no/:
Inspirefitness: http://www.sportskompaniet.no/

Falck sykkelregister:http://www.falck.no/privat/
Evig myk( massasje) Morten Settli
Smedstuen spekemat
Spenst Lommedalen
Private bidragsytere. 

Grevagården, stevne i "det store utland"

Laget planla tidlig å konkurrere på Grevagården i Sverige. Siden formen til Snappy var mer ambivalent i fjor var jeg litt tilbakeholden, men etter å ha cashet inn premier i fin stil med kalde høver, var det bare å sele på og dra over grensa.

Litt styr er det når man ikke har carnet. Da må man fylle ut side opp og side ned med papirer, og momsen på hesten må legges igjen på Svinesund.

Det gikk relativt greit.

Veiene i Sverige er supre for hest på henger, og Grevagården viste seg fra sin beste side. Kule Snappy brydde seg lite om at han ble satt i en stall uten andre hester.
Vi kom frem torsdag kveld, og tok det med ro. Fredagen var det bare en showmanship klasse, og trening på kvelden.

Aurora er i utgangspunktet ikke satt opp til å gå showmanhip i youth world cup, men både hun og hesten har godt av klassen.

Her på Grevagården hadde de ikke ungdomsklasser. Så Aurora må konkurrerer i Open. Open er klasser for voksne profesjonelle som tjener penger på sporten. Det være seg om de underviser, eller har hester i trening eller for salg. Her finner du de mest erfarene og de vanskligste mønstrene. Hadde jeg som mor skulle startet hadde jeg sluppet "billigere" unna, da jeg kunne startet amatørklassene, men da må du være over 19.

Litt real konkurranse er bra. Snappy og Aurora ble nummer 8 av 18 i showmanship. Hun ble første uplasserte, men var kjempefornøyd! Det hadde hun all grunn til å være.

Da konkurransen av over tok vi noen timer i badeland for litt avveksling.


Lørdagen var det tettere program. Trail, horsemanship og ranch riding. Trailen gikk bra!
Her ble det en 3. og en 5. ( to dommere som dømmer og du får plassering fra begge. ), og en 6.plass.
Veldig veldig bra i denne gjengen her!. I horsemanship  dro hun og Snappy en fantastisk 3. plass! Det var helt supert. Du får score i alle grener så du kan konkurrere med deg selv i denne sporten og 78 poeng var vi godt fornøyd med. Her konkurrerte hun også mot voksne "proffe" folk.

I ranch riding fikk hun en 3. plass i hard konkurranse mot mennene. Snappy snublet forna dommeren og ble dømt for en "break of gate". Litt uflaks, hadde de sittet på andre siden hadde de lettere sett at han snublet og ikke brøt gallopen. Alle momentene satt som bare det, og en 3 plass er likevel bra det.

For en dag og for en oppkjøring til VM.

Søndagen kom plutselig nervene kastet på, og Aurora red trail som om hun hadde stjålet både salen og hesten. Noen fortvilte tårer kom og frustrasjonen over egen prestasjon var stor. Da er det bra når du kliner til og rir en langt bedre runde i neste klasse.

Nerver og nedturer må også takles, og øves på. Det er en del av opplegget. Det er lett å takle en seier, ikke så lett å takle dårlige runder. Likevel så hektet de innpå og kan se tilbake på strålende prestasjoner på Grevagården.

Hun har fått konkurrert i ranch riding 3 ganger denne våren. Den er en ny gren på youth world cup, så det er bra. Cutting blir det mest spennende. Det har hun jo ikke ridd mange gangene, og ikke siden turen til Andy i USA i februar.

Trail har hun ridd mye, nå i det siste på Snappy, men hun har konkurrert på mye forskjellig i trail, så der har hun erfaring fra både den ene og andre typen hest.

Horsemanship går mye på sits, og den har kommet seg betraktelig med de 20 cm hun har vokst det siste året.

Dagene går fort og jentene teller ned. Om kun kort tid skal de konkurrere på nye arenaer, på nye hester, med ny trener mot ungdommer fra hele verden.

Da hjalp det i alle fall på med en opptur i Sverige før man drar.